Mange skriver blogg som en dagbok som deles med alle som ønsker å lese dette. Noen lykkes, mange gjør det ikke. I dette innlegget skal jeg prøve å ta for meg om det er mulig å bruke blogg innen mitt fagområdet. Jeg er som nevnt i tidligere innlegg helsesekretær. De siste årene har jeg jobbet som ferie - og tilkallingsvikar ved Sykehuset Levanger. Helsesektoren er som kjent regulert under strenge taushetsløfter og personvern. Arbeidsoppgavene er mange, men kanskje lite spennende for en blogg. Ser for meg innlegg med typen: "I dag skannet jeg 12 dokumenter. Skanneren funket helt fint! Så innhentet jeg blodprøvesvar fra Oslo Universitetssykehus, etter 7 telefoner kom jeg omsider fram til rett instans og fikk svarene." Eller hvis man jobber ved et legekontor ville det kanskje blitt mer som dette: "I dag hadde jeg ansvar for laboratoriet, noe som innebærer blodprøvetaking, analysering av blodprøver, behandle blod for forsendelse, analysere urin - og fæces (avføring), sette injeksjoner. Hadde en helt håpløs pasient, altså ikke pasienten da, men blodårene til denne, var helt umulig å treffe..." Tror muligens en blogg om helsesekretærens hverdag kan skremme bort kommende helsesekretærer.
Jeg anser det som større muligheter til å blogge i jobben jeg hadde som prosjektsekretær da HUNT3 foregikk, via en blogg kunne man si litt om hvor mange deltakere/andel av befolkningen som har møtt de ulike stedene, gitt informasjon om HUNT og forskning, kanskje man kunne blogge i ettertid om hvilke funn man har gjort med HUNT. Man kunne gjort bloggen til et verktøy som hadde gjort at flere hadde deltatt i et så viktig prosjekt som dette.
I en eventuell lederjobb kunne nok blogging vært et alternativ, der man kan belyse ulike aspekter ved lederrollen som muligens kan være til nytte for andre. Og muligens kan brukes som fora for flere ledere til å dele erfaringer.
En ting jeg vet er at jeg skal fortsette med studier, få ferdigstilt bacheloroppgaven og levert den, og kanskje fortsette med bloggingen rundt oppgaven og andre studier for å få testet litt rundt mine funn.
mandag 25. november 2013
søndag 24. november 2013
For å komme litt inn på bacheloroppgaven min igjen, skal jeg ta en titt på konsekvensene for elevene at skolen deres legges ned.
Jeg tenker på de som gikk på småskoletrinnet når skolen deres, som de var blitt kjente med og kanskje veldig trygg på ble lagt ned. De ble revet opp med roten fra dette trygge kjente miljøet for å begynne på en ny og mye større skole. Man tenker kanskje at barn er tilpasningsdyktige, de klarer seg. Men barn er små mennesker som vi i rundt former med de ulike erfaringer de blir utsatt av. Kanskje ikke alle takler denne overgangen, men som ikke tørr å si fra og som ikke blir fanget opp av apparatet rundt barnet. Kanskje nettopp det ene barnet sliter med konsekvensene av dette langt opp i voksen alder? Så selv om det er bare ett barn av 50 elever som ikke takler overgangen, så er det ene barnet ett barn for mye.
En annen konsekvens kan være at flere barn og unge må ta buss til skolen i stede for å sykle og gå. Man mister viktig fysisk aktivitet som mange finner vanskelig å få erstattet med annen fysisk aktivitet. For å gå eller sykle til skolen kom i tillegg til gymnastikktimene, fotball/håndball/friidrett o.l.
Nordlandsforskning har utarbeidet et arbeidsnotat fra 2002 "Lisa gikk til skolen. Tripp, tripp, tripp det sa. Nå må hun ta bussen. Blir kommunen gla’?" (http://nordlandsforskning.no/files/Notater%202002/notat_1021_02.pdf). Kommunen blir nok glad da det er fylkeskommunen som har det økonomiske ansvaret for skoleskyss. Rapporten har med et vedlegg der kommunen og fylkeskommunen har kommet med tall og fakta omkring skolenedleggelser og om man fikk økte utgifter til skyss eller ikke. Ved Rygg skole, som ble lagt ned samtidig med Lysheim, fikk man 100000 kr i økte skyssutgifter, mens på Lysheim forble utgiftsposten uendret da skolen lå midt i skysstraséen.
En annen konsekvens spesielt for Lysheim var at med skolenedleggelsen ble grenda delt i to, elva Figga og Leksdalsvannet fungerer som de nye skolegrensene, de overfor denne grensen ble flyttet til Skarpnes skole i Henning og de nedenom elva og vannet ble overført til Mære skole.
Steinkjer-Avisa trykte en artikkel 03.08.2007 om dette (http://www.steinkjer-avisa.no/?side=art&artid=917) der foreldrene uttalte: "Det er klart at foreldre følger ungene sine i skolesituasjonen. De som tidligere møttes på Lysheim, enten det var i forbindelse med skolen eller i andre sammenhenger som sosialt treffsted, har "flyttet" til de andre skolene. Dette medfører at også ungene mer eller mindre nå holder seg sammen med sine egne skolekamerater, og ikke er sammen som før nedleggelsen. De er dermed delt i to grupper".
Men noe godt må da komme ut av skolenedleggelse også??? Ellers ville det da ikke vært så populært, eller hva? De fleste jeg snakket med i intervjuene sa at man kom til større kår, man fikk flere venner og større nettverk. Læringsmessig kunne de ikke si noe om hva som var det beste av stor eller liten skole.
Det er gjort overraskende lite forskning på hva som skjer med ei bygd som mister skolen sin, hvis man tar turen nordover til gamle øysamfunn ser man tydelige konsekvenser av skolenedleggelse. Hele øya står tomme mesteparten av året. De som bodde på øyene flyttet nærmere skolen barna skulle gå så de fikk kortere skoleveg, til slutt var det ikke noen igjen på øyene til å drive samfunnet videre. Men i ei bygd som ligger omtrent midt i landet, ganske sentralt til på Innherred, måtte det da bli annerledes? Tidligere rektor ved Lysheim skole fortalte om jordbruk og areal dyrket mark. Arealet med dyrket mark forble noen lunde det samme, mens antall gårdsbruk i drift hadde gått ned. At arealet med dyrket mark var det samme mente han kom av at andre tok over dyrkamarken fra de som la ned driften på gårdsbruket. Lysheim har også nærbutikken sin med et skravlebord og kaffeservering for de som ønsker å treffes. Som tipset fra innehaveren av butikken var å komme i den tiden postmannen kom til butikken, for da var de samlet rundt bordet. En fin måte å få mer innblikk i bygda før og etter skolenedleggelsen håper jeg.
Jeg tenker på de som gikk på småskoletrinnet når skolen deres, som de var blitt kjente med og kanskje veldig trygg på ble lagt ned. De ble revet opp med roten fra dette trygge kjente miljøet for å begynne på en ny og mye større skole. Man tenker kanskje at barn er tilpasningsdyktige, de klarer seg. Men barn er små mennesker som vi i rundt former med de ulike erfaringer de blir utsatt av. Kanskje ikke alle takler denne overgangen, men som ikke tørr å si fra og som ikke blir fanget opp av apparatet rundt barnet. Kanskje nettopp det ene barnet sliter med konsekvensene av dette langt opp i voksen alder? Så selv om det er bare ett barn av 50 elever som ikke takler overgangen, så er det ene barnet ett barn for mye.
En annen konsekvens kan være at flere barn og unge må ta buss til skolen i stede for å sykle og gå. Man mister viktig fysisk aktivitet som mange finner vanskelig å få erstattet med annen fysisk aktivitet. For å gå eller sykle til skolen kom i tillegg til gymnastikktimene, fotball/håndball/friidrett o.l.
Nordlandsforskning har utarbeidet et arbeidsnotat fra 2002 "Lisa gikk til skolen. Tripp, tripp, tripp det sa. Nå må hun ta bussen. Blir kommunen gla’?" (http://nordlandsforskning.no/files/Notater%202002/notat_1021_02.pdf). Kommunen blir nok glad da det er fylkeskommunen som har det økonomiske ansvaret for skoleskyss. Rapporten har med et vedlegg der kommunen og fylkeskommunen har kommet med tall og fakta omkring skolenedleggelser og om man fikk økte utgifter til skyss eller ikke. Ved Rygg skole, som ble lagt ned samtidig med Lysheim, fikk man 100000 kr i økte skyssutgifter, mens på Lysheim forble utgiftsposten uendret da skolen lå midt i skysstraséen.
En annen konsekvens spesielt for Lysheim var at med skolenedleggelsen ble grenda delt i to, elva Figga og Leksdalsvannet fungerer som de nye skolegrensene, de overfor denne grensen ble flyttet til Skarpnes skole i Henning og de nedenom elva og vannet ble overført til Mære skole.
Steinkjer-Avisa trykte en artikkel 03.08.2007 om dette (http://www.steinkjer-avisa.no/?side=art&artid=917) der foreldrene uttalte: "Det er klart at foreldre følger ungene sine i skolesituasjonen. De som tidligere møttes på Lysheim, enten det var i forbindelse med skolen eller i andre sammenhenger som sosialt treffsted, har "flyttet" til de andre skolene. Dette medfører at også ungene mer eller mindre nå holder seg sammen med sine egne skolekamerater, og ikke er sammen som før nedleggelsen. De er dermed delt i to grupper".
Men noe godt må da komme ut av skolenedleggelse også??? Ellers ville det da ikke vært så populært, eller hva? De fleste jeg snakket med i intervjuene sa at man kom til større kår, man fikk flere venner og større nettverk. Læringsmessig kunne de ikke si noe om hva som var det beste av stor eller liten skole.
Det er gjort overraskende lite forskning på hva som skjer med ei bygd som mister skolen sin, hvis man tar turen nordover til gamle øysamfunn ser man tydelige konsekvenser av skolenedleggelse. Hele øya står tomme mesteparten av året. De som bodde på øyene flyttet nærmere skolen barna skulle gå så de fikk kortere skoleveg, til slutt var det ikke noen igjen på øyene til å drive samfunnet videre. Men i ei bygd som ligger omtrent midt i landet, ganske sentralt til på Innherred, måtte det da bli annerledes? Tidligere rektor ved Lysheim skole fortalte om jordbruk og areal dyrket mark. Arealet med dyrket mark forble noen lunde det samme, mens antall gårdsbruk i drift hadde gått ned. At arealet med dyrket mark var det samme mente han kom av at andre tok over dyrkamarken fra de som la ned driften på gårdsbruket. Lysheim har også nærbutikken sin med et skravlebord og kaffeservering for de som ønsker å treffes. Som tipset fra innehaveren av butikken var å komme i den tiden postmannen kom til butikken, for da var de samlet rundt bordet. En fin måte å få mer innblikk i bygda før og etter skolenedleggelsen håper jeg.
tirsdag 19. november 2013
IT i helsesektor - hånd i hanske?
Satt og tenkte litt tilbake på min karriere som helsesekretær og IT-utviklingen i min jobb. Da jeg var ferdig utdannet fikk jeg et vikariat ved et legekontor i sørdelen av fylket. Etter noen måneder det fant IT ut at legekontoret skulle ha internett. Men man visste lite om man kunne ha internett på samme maskin som pasientbasert dataprogram. Løsningen ble to harddisker på en arbeidsstasjon, nemlig plassen min. Disse harddiskene var koblet til samme skjerm og tastatur med en hub switch så jeg kunne skifte hvilken harddisk jeg skulle bruke. Daværende kommunelege trodde at dette ikke var helt legitimt, da jeg hadde en skjerm og han trodde at det var fri flyt av pasientinfo på skjermen, og lagde litt bråk rundt dette.
Etter dette vikariatet fikk jeg jobb ved Ullevål Universitetssykehus. Der var det heller ikke internett de første årene, men etter hvert kom tilgangene til internett til enkelte brukere som trengte nettet for å få gjort arbeidsoppgaver som var pålagt dem. Da var policyen at vi måtte logge ut av pasientprogrammene, før vi logget på internett. I og med at ikke alle fikk tilgangen til internett var det også her mye surmuling om internettilgangene, det var urettferdig at noen få fikk tilgang.
Da jeg jobbet ved HUNT3 hadde vi ikke noe som helst tilgang på internett, avdelingsleder hadde mobilt bredbånd, som vi kunne låne noen ganger dersom behov. Men rundt omkring i de grisgrendte strøk i Nord-Trøndelag var ikke det mobile bredbandet særlig utbygd, så dette gikk tregt.
Så mine siste år har vært tilkallings - og ferievikar ved Sykehuset Levanger. Lurte veldig på dette med internettbruk da, satt i mye gamle erfaringer. Men man trengte ikke to harddisker med switcher, eller logge av pasientprogramvaren for å ta en tur på nettet. Og vi bruker internett mye i søk etter riktige adresser på pasienter, finne telefonnr, søke etter fastleger, finne fram til ulike avdelinger ved andre sykehus, felleskatalog etc. Og ingen hever lenger øyebrynet over at pasientprogrammet er oppe side ved side som internettleseren. Verden går framover...
Nå er det store nye PULS-innlogging, vi må logge inn ved bruk av ID-kortet og kode. Så lenge du tar med deg kortet og går fra maskinen kan ingen luske inn på din bruker. Tar kortere tid å trekke ut kortet fra leseren på tastaturet, enn og trykke Ctrl-Alt-Delete og lås datamaskinen, og faktisk litt kortere tid å logge inn igjen når du setter i kortet.
HEMIT hadde også denne supre ideen om dynamisk utskrift. Da skulle utskriften være knyttet opp mot PULS og ID-kort, du satt på ei maskin trykket print og kunne gå til hvilken som helst printer med kortleser lese kortet og ut kom utskriften. I teorien en smart ide, men fungerte ikke like godt i praksis. Det som skjedde når vi skulle printe ut 2 kom 4 eksemplarer, 10 av noe så kom 100, dynamisk utskrift kunne ikke telle, den multipliserte tallet vi ønsket med samme tall. Samt at legene ikke fikk skrevet ut reseptene. Så da jeg var tilbake på jobb 4 uker etter dette ble installert var det borte fra den avdelingen. Rart?
Etter dette vikariatet fikk jeg jobb ved Ullevål Universitetssykehus. Der var det heller ikke internett de første årene, men etter hvert kom tilgangene til internett til enkelte brukere som trengte nettet for å få gjort arbeidsoppgaver som var pålagt dem. Da var policyen at vi måtte logge ut av pasientprogrammene, før vi logget på internett. I og med at ikke alle fikk tilgangen til internett var det også her mye surmuling om internettilgangene, det var urettferdig at noen få fikk tilgang.
Da jeg jobbet ved HUNT3 hadde vi ikke noe som helst tilgang på internett, avdelingsleder hadde mobilt bredbånd, som vi kunne låne noen ganger dersom behov. Men rundt omkring i de grisgrendte strøk i Nord-Trøndelag var ikke det mobile bredbandet særlig utbygd, så dette gikk tregt.
Så mine siste år har vært tilkallings - og ferievikar ved Sykehuset Levanger. Lurte veldig på dette med internettbruk da, satt i mye gamle erfaringer. Men man trengte ikke to harddisker med switcher, eller logge av pasientprogramvaren for å ta en tur på nettet. Og vi bruker internett mye i søk etter riktige adresser på pasienter, finne telefonnr, søke etter fastleger, finne fram til ulike avdelinger ved andre sykehus, felleskatalog etc. Og ingen hever lenger øyebrynet over at pasientprogrammet er oppe side ved side som internettleseren. Verden går framover...
Nå er det store nye PULS-innlogging, vi må logge inn ved bruk av ID-kortet og kode. Så lenge du tar med deg kortet og går fra maskinen kan ingen luske inn på din bruker. Tar kortere tid å trekke ut kortet fra leseren på tastaturet, enn og trykke Ctrl-Alt-Delete og lås datamaskinen, og faktisk litt kortere tid å logge inn igjen når du setter i kortet.
HEMIT hadde også denne supre ideen om dynamisk utskrift. Da skulle utskriften være knyttet opp mot PULS og ID-kort, du satt på ei maskin trykket print og kunne gå til hvilken som helst printer med kortleser lese kortet og ut kom utskriften. I teorien en smart ide, men fungerte ikke like godt i praksis. Det som skjedde når vi skulle printe ut 2 kom 4 eksemplarer, 10 av noe så kom 100, dynamisk utskrift kunne ikke telle, den multipliserte tallet vi ønsket med samme tall. Samt at legene ikke fikk skrevet ut reseptene. Så da jeg var tilbake på jobb 4 uker etter dette ble installert var det borte fra den avdelingen. Rart?
onsdag 30. oktober 2013
Stort eller smått?
Diskusjonen går om hva som er det beste av små og store skoler, med mange argumenter for og imot. Men hvor liten kan en skole egentlig være? Eller hvor stor kan den bli før den blir for stor? Og hva med mobbing på store skoler kontra små skoler?
En av informantene jeg bruker i bacheloroppgaven, fortalte at det var både fordeler og ulemper med en liten skole som Lysheim med knappe 50 elever fordelt på 7 trinn. Med så få elever ble man godt kjent med alle på skolen, alle kjente alle. Der elevene jeg har snakket med ikke kunne ikke huske at det var noe mobbing på Lysheim skole. Men ifølge denne informanten forekom det mobbing. For han definerte mobbing også i form av utfrysning. Kanskje var det ubevist fra elevenes side at de utelot en, men likevel var det utfrysning. På Lysheim var det ofte ulike antall med gutter og jenter, var det tre jenter i klassen lekte som regel to av dem sammen, mens den tredje ble vedhenget. Og i følge informanten, var den typen mobbing vanskeligere å få bukt med.
Men hva med større skoler? Har de problemer med mobbing, evt hvilken form for mobbing er det? Og hvilke midler bruker man for å få bukt med mobbeproblemet? Og er det ikke trygt og godt på store skoler også?
Litt off-topic fra selve bacheloroppgaven her, men jeg ønsket å lufte tankene rundt dette temaet og evt. få noen synspunkter tilbake om dette.
En av informantene jeg bruker i bacheloroppgaven, fortalte at det var både fordeler og ulemper med en liten skole som Lysheim med knappe 50 elever fordelt på 7 trinn. Med så få elever ble man godt kjent med alle på skolen, alle kjente alle. Der elevene jeg har snakket med ikke kunne ikke huske at det var noe mobbing på Lysheim skole. Men ifølge denne informanten forekom det mobbing. For han definerte mobbing også i form av utfrysning. Kanskje var det ubevist fra elevenes side at de utelot en, men likevel var det utfrysning. På Lysheim var det ofte ulike antall med gutter og jenter, var det tre jenter i klassen lekte som regel to av dem sammen, mens den tredje ble vedhenget. Og i følge informanten, var den typen mobbing vanskeligere å få bukt med.
Men hva med større skoler? Har de problemer med mobbing, evt hvilken form for mobbing er det? Og hvilke midler bruker man for å få bukt med mobbeproblemet? Og er det ikke trygt og godt på store skoler også?
Litt off-topic fra selve bacheloroppgaven her, men jeg ønsket å lufte tankene rundt dette temaet og evt. få noen synspunkter tilbake om dette.
onsdag 25. september 2013
Bachelortanker
Jobber med bacheloroppgaven. Fant igjen noen av skribleriene jeg drev med i sommer i rolige tider på jobb, med utgangspunkt i en avisartikkel. Trønder-Avisa hadde en artikkel i begynnelsen av august om at det blir flere barn på bygda, og dermed vil
grendeskolene få økt elevantallet i 2020. Statistikken viser en stor økning i
grendeskolene, mens sentrumsskolene vil få en liten nedgang. Dette blir
begrunnet med den storstilte utbyggingen av boligblokker i sentrum med høy pris
som gjør at småbarnsfamilier ikke har råd til disse, men hvis man kjører 10 min
ut av sentrum er boligprisene mer akseptable for småbarnsfamilier.
For å ta tak i Lysheim og skolene som fikk Lysheim elever viser statistikken for de en prognose på 63 % økning på Skarpnes
skole og 16 % på Mære skole. Kunne vært interessant å vite hvor i kretsene det
er mest økning, om det er stor økning i gamle Lysheim skolekrets, og hvor stort elevantall det ville vise for Lysheim skole.
Et annet søk på www.steinkjer.kommune.no fant jeg at de nå selger boligtomter rundt omkring, bl.a. i Lysheim. En tidligere ansatt ved Lysheim skole fortalte at de hadde kjempet for boligutbygging i større skala på 70 - og 80 - tallet, det skjedde litt da, men ikke tilstrekkelig hevdet han. Nå er det lagt ut 5 tomter. Ikke det helt store, men med bakgrunn i artikkelen fra august kan det jo tenkes at det er barnefamilier som kjøper disse og bygger seg hus. Hvis barnefamiliene har et snitt på 2 barn hver og multipliserer det med 5 hus ville økningen av elevtallet vært markant for en liten skole. Men dette blir jo bare rene spekulasjoner fra min side i denne boblen bacheloroppgaven får meg inn i.
onsdag 21. august 2013
Skole, bachelor og blogg
Tittelen på bloggen sier det meste. Her er jeg ute på ukjente marker, jeg har aldri i min villeste fantasi kunne forestille meg at jeg skulle bli en faglig blogger. Jeg har en blogg der jeg jeg blogger om de mer trivielle ting, deler oppskrifter og forteller om barna. En liten sjekk inne på bloggen røper at det er ikke hver dag, hver uke heller hver måned jeg er der og poster noe. Se anitaslilleverden.blogg.no
I faget IT som ledelsesverktøy skal jeg og hele klassen blogge. Faglig. Utfordring? Ja! Men hvorfor studere hvis man er redd for utfordringer?
I og med at jeg er fulltidsstudent, vil min blogg omhandle studiene mine. Jeg er på god vei til bachelor i sosiologi, begynte med årsstudium i sosiologi i 2011, dette skulle jeg ha i bunn for videre studier. Hadde da i tankene barnevern, fysioterapeut o.l. Men sosiologi er et såpass stort og spennende område, jeg ble fanget inn i sosiologiens verden og fortsatte med fordypning sosiologi med bachelor året etter. Dette studiet teller 30 studiepoeng så jeg måtte spe på med et studie til. Så da endte valget på Kontraktsledelse 30 studiepoeng. Planen var å få levert bacheloroppgaven i mai 2013, men tiden strakk ikke til, så denne skal leveres iløpet av høsten. I tillegg til at jeg nå tar Offentlig administrasjon og ledelse skoleåret 2013/14. Så etter dette året skal jeg etter planen være ferdig utdannet sosiolog med bachelorgrad. Håpet med denne utdannelsen er å få en administrativ jobb kommunesektor, evt. fylket eller staten.
Bacheloroppgaven min har tittelen "Hvilken betydning har skolenedleggelse for aktiviteten i bygda?" Der prøver jeg å finne om skolenedleggelse er synonymt med å begrave et lite bygdesamfunn, eller om det er en livsvilje i bygda som bærer livet og aktivitetene videre og ser fremover. Den bygda jeg har valgt å fokusere på skiller seg litt ut med tanke på beliggenhet. Kunne jo valgt å ta for meg en øy ute i havet der skolen ble lagt ned og førte til at øya ble avfolket, bortsett fra i feriene. Men jeg valgte en bygd, ganske sentralt på Innherred, med 10 minutters kjøring til neste skole. En annen ting med denne bygda er den med skolenedleggelsen ble delt i to. Bygda ble delt med overfor og nedenfor elva, de overfor elva til en skole og de nedenfor til en annen skole. Hva gjør dette med ei lita bygd?
I faget IT som ledelsesverktøy skal jeg og hele klassen blogge. Faglig. Utfordring? Ja! Men hvorfor studere hvis man er redd for utfordringer?
I og med at jeg er fulltidsstudent, vil min blogg omhandle studiene mine. Jeg er på god vei til bachelor i sosiologi, begynte med årsstudium i sosiologi i 2011, dette skulle jeg ha i bunn for videre studier. Hadde da i tankene barnevern, fysioterapeut o.l. Men sosiologi er et såpass stort og spennende område, jeg ble fanget inn i sosiologiens verden og fortsatte med fordypning sosiologi med bachelor året etter. Dette studiet teller 30 studiepoeng så jeg måtte spe på med et studie til. Så da endte valget på Kontraktsledelse 30 studiepoeng. Planen var å få levert bacheloroppgaven i mai 2013, men tiden strakk ikke til, så denne skal leveres iløpet av høsten. I tillegg til at jeg nå tar Offentlig administrasjon og ledelse skoleåret 2013/14. Så etter dette året skal jeg etter planen være ferdig utdannet sosiolog med bachelorgrad. Håpet med denne utdannelsen er å få en administrativ jobb kommunesektor, evt. fylket eller staten.
Bacheloroppgaven min har tittelen "Hvilken betydning har skolenedleggelse for aktiviteten i bygda?" Der prøver jeg å finne om skolenedleggelse er synonymt med å begrave et lite bygdesamfunn, eller om det er en livsvilje i bygda som bærer livet og aktivitetene videre og ser fremover. Den bygda jeg har valgt å fokusere på skiller seg litt ut med tanke på beliggenhet. Kunne jo valgt å ta for meg en øy ute i havet der skolen ble lagt ned og førte til at øya ble avfolket, bortsett fra i feriene. Men jeg valgte en bygd, ganske sentralt på Innherred, med 10 minutters kjøring til neste skole. En annen ting med denne bygda er den med skolenedleggelsen ble delt i to. Bygda ble delt med overfor og nedenfor elva, de overfor elva til en skole og de nedenfor til en annen skole. Hva gjør dette med ei lita bygd?
Abonner på:
Innlegg (Atom)