Satt og tenkte litt tilbake på min karriere som helsesekretær og IT-utviklingen i min jobb. Da jeg var ferdig utdannet fikk jeg et vikariat ved et legekontor i sørdelen av fylket. Etter noen måneder det fant IT ut at legekontoret skulle ha internett. Men man visste lite om man kunne ha internett på samme maskin som pasientbasert dataprogram. Løsningen ble to harddisker på en arbeidsstasjon, nemlig plassen min. Disse harddiskene var koblet til samme skjerm og tastatur med en hub switch så jeg kunne skifte hvilken harddisk jeg skulle bruke. Daværende kommunelege trodde at dette ikke var helt legitimt, da jeg hadde en skjerm og han trodde at det var fri flyt av pasientinfo på skjermen, og lagde litt bråk rundt dette.
Etter dette vikariatet fikk jeg jobb ved Ullevål Universitetssykehus. Der var det heller ikke internett de første årene, men etter hvert kom tilgangene til internett til enkelte brukere som trengte nettet for å få gjort arbeidsoppgaver som var pålagt dem. Da var policyen at vi måtte logge ut av pasientprogrammene, før vi logget på internett. I og med at ikke alle fikk tilgangen til internett var det også her mye surmuling om internettilgangene, det var urettferdig at noen få fikk tilgang.
Da jeg jobbet ved HUNT3 hadde vi ikke noe som helst tilgang på internett, avdelingsleder hadde mobilt bredbånd, som vi kunne låne noen ganger dersom behov. Men rundt omkring i de grisgrendte strøk i Nord-Trøndelag var ikke det mobile bredbandet særlig utbygd, så dette gikk tregt.
Så mine siste år har vært tilkallings - og ferievikar ved Sykehuset Levanger. Lurte veldig på dette med internettbruk da, satt i mye gamle erfaringer. Men man trengte ikke to harddisker med switcher, eller logge av pasientprogramvaren for å ta en tur på nettet. Og vi bruker internett mye i søk etter riktige adresser på pasienter, finne telefonnr, søke etter fastleger, finne fram til ulike avdelinger ved andre sykehus, felleskatalog etc. Og ingen hever lenger øyebrynet over at pasientprogrammet er oppe side ved side som internettleseren. Verden går framover...
Nå er det store nye PULS-innlogging, vi må logge inn ved bruk av ID-kortet og kode. Så lenge du tar med deg kortet og går fra maskinen kan ingen luske inn på din bruker. Tar kortere tid å trekke ut kortet fra leseren på tastaturet, enn og trykke Ctrl-Alt-Delete og lås datamaskinen, og faktisk litt kortere tid å logge inn igjen når du setter i kortet.
HEMIT hadde også denne supre ideen om dynamisk utskrift. Da skulle utskriften være knyttet opp mot PULS og ID-kort, du satt på ei maskin trykket print og kunne gå til hvilken som helst printer med kortleser lese kortet og ut kom utskriften. I teorien en smart ide, men fungerte ikke like godt i praksis. Det som skjedde når vi skulle printe ut 2 kom 4 eksemplarer, 10 av noe så kom 100, dynamisk utskrift kunne ikke telle, den multipliserte tallet vi ønsket med samme tall. Samt at legene ikke fikk skrevet ut reseptene. Så da jeg var tilbake på jobb 4 uker etter dette ble installert var det borte fra den avdelingen. Rart?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar