For å komme litt inn på bacheloroppgaven min igjen, skal jeg ta en titt på konsekvensene for elevene at skolen deres legges ned.

Jeg tenker på de som gikk på småskoletrinnet når skolen deres, som de var blitt kjente med og kanskje veldig trygg på ble lagt ned. De ble revet opp med roten fra dette trygge kjente miljøet for å begynne på en ny og mye større skole. Man tenker kanskje at barn er tilpasningsdyktige, de klarer seg. Men barn er små mennesker som vi i rundt former med de ulike erfaringer de blir utsatt av. Kanskje ikke alle takler denne overgangen, men som ikke tørr å si fra og som ikke blir fanget opp av apparatet rundt barnet. Kanskje nettopp det ene barnet sliter med konsekvensene av dette langt opp i voksen alder? Så selv om det er bare ett barn av 50 elever som ikke takler overgangen, så er det ene barnet ett barn for mye.

En annen konsekvens kan være at flere barn og unge må ta buss til skolen i stede for å sykle og gå. Man mister viktig fysisk aktivitet som mange finner vanskelig å få erstattet med annen fysisk aktivitet. For å gå eller sykle til skolen kom i tillegg til gymnastikktimene, fotball/håndball/friidrett o.l.  
Nordlandsforskning har utarbeidet et arbeidsnotat fra 2002 "Lisa gikk til skolen. Tripp, tripp, tripp det sa. Nå må hun ta bussen. Blir kommunen gla’?" (http://nordlandsforskning.no/files/Notater%202002/notat_1021_02.pdf). Kommunen blir nok glad da det er fylkeskommunen som har det økonomiske ansvaret for skoleskyss. Rapporten har med et vedlegg der kommunen og fylkeskommunen har kommet med tall og fakta omkring skolenedleggelser og om man fikk økte utgifter til skyss eller ikke. Ved Rygg skole, som ble lagt ned samtidig med Lysheim, fikk man 100000 kr i økte skyssutgifter, mens på Lysheim forble utgiftsposten uendret da skolen lå midt i skysstraséen.

En annen konsekvens spesielt for Lysheim var at med skolenedleggelsen ble grenda delt i to, elva Figga og Leksdalsvannet fungerer som de nye skolegrensene, de overfor denne grensen ble flyttet til Skarpnes skole i Henning og de nedenom elva og vannet ble overført til Mære skole.
Steinkjer-Avisa trykte en artikkel 03.08.2007 om dette (http://www.steinkjer-avisa.no/?side=art&artid=917) der foreldrene uttalte: "Det er klart at foreldre følger ungene sine i skolesituasjonen. De som tidligere møttes på Lysheim, enten det var i forbindelse med skolen eller i andre sammenhenger som sosialt treffsted, har "flyttet" til de andre skolene. Dette medfører at også ungene mer eller mindre nå holder seg sammen med sine egne skolekamerater, og ikke er sammen som før nedleggelsen. De er dermed delt i to grupper".

Men noe godt må da komme ut av skolenedleggelse også??? Ellers ville det da ikke vært så populært, eller hva? De fleste jeg snakket med i intervjuene sa at man kom til større kår, man fikk flere venner og større nettverk. Læringsmessig kunne de ikke si noe om hva som var det beste av stor eller liten skole. 

Det er gjort overraskende lite forskning på hva som skjer med ei bygd som mister skolen sin, hvis man tar turen nordover til gamle øysamfunn ser man tydelige konsekvenser av skolenedleggelse. Hele øya står tomme mesteparten av året. De som bodde på øyene flyttet nærmere skolen barna skulle gå så de fikk kortere skoleveg, til slutt var det ikke noen igjen på øyene til å drive samfunnet videre. Men i ei bygd som ligger omtrent midt i landet, ganske sentralt til på Innherred, måtte det da bli annerledes? Tidligere rektor ved Lysheim skole fortalte om jordbruk og areal dyrket mark. Arealet med dyrket mark forble noen lunde det samme, mens antall gårdsbruk i drift hadde gått ned. At arealet med dyrket mark var det samme mente han kom av at andre tok over dyrkamarken fra de som la ned driften på gårdsbruket. Lysheim har også nærbutikken sin med et skravlebord og kaffeservering for de som ønsker å treffes. Som tipset fra innehaveren av butikken var å komme i den tiden postmannen kom til butikken, for da var de samlet rundt bordet. En fin måte å få mer innblikk i bygda før og etter skolenedleggelsen håper jeg.